Hvordan overleve livet?

Assa – hadde vi hatt svaret på dette så hadde vi jo vært søkkrike for lengst! Dessverre er vi ikke helt der, men noen ting har vi kommet frem til i løpet av livene våre. Og ikke minst – livsstilsendringene!

Denne episoden handler rett og slett om hvordan det hele startet. Hvordan Janne skulle slanke seg litt, startet et lite prosjekt for seg selv, og vips hadde ballen begynt å rulle. Det gikk fra litt sunnere til veldig mye sprekere. Fra ørken på leggene til silkemyk hud over hele kroppen.

Fra null egentid til en følelse av å mestre hverdagen med rom for en selv og egen person!

Og som vi har sagt så mange ganger; det handler ikke om å bortprioritere barna eller ikke elske dem like høyt som før. Det handler om å finne en vei til å leve lenger, leve bedre og leve mer! Det handler om at vi bare har ett liv, og at vi er de eneste som kan sørge for at det livet blir levd maksimalt. For vi kan ikke bare sitte og vente på at livet skal komme. Det er her nå! Og det venter ikke på noen.

Så her får du begynnelsen. Du får historien om Jannes forståelse av hvor lite hun satte av til seg. Og Hildes vei ut fra et voksende mørke. Du får sannheten og nakenheten. Oss og våre tanker.

Vi tror du vil kjenne deg igjen, og vi tror du vil kose deg.

Hør episode 2 av OverLivet på Apple podcast HER eller klikk play på avspilleren under.

Ps. Har du ikke Itunes kan du også laste ned en annen podcast app på din mobil og søk oss opp der. 

Hilde og Janne

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

 

Kjærstehelger som ikke går helt etter planen!

Hilde reiste på kjærestetur til Sverige i god tro om at dette virkelig skulle bli helgen over ALLE helger. Innkjøp var allerede planlagt på forhånd, og kofferten var lett pakket i håp om å finne noen gode skatter til garderoben i Gøteborgs butikker.

MEN.

Hvem visste vel at det var midtsommershelg med stengte butikker og restauranter?

Stor frustrasjon og noe irriterende for en sjel som virkelig hadde troa på shopping og middag UTEN å tenke hverken trening eller kaloriinntak.

Altså. Hva skjer med svensker og ta helt av når det er midtsommer? Til og med baren på hotellet var stengt!

Som om ikke det var nok, har hun frøken rød på slep i god mix med en dose feber og halsvondt. Kan det bli verre liksom?

Og apropos verre… Hva skjer egentlig når Janne IKKE blir fridd til?

Vi ler oss fordervet sammen og håper du vil lytte til episode 3 av OverLivet!

Hør episode 2 av OverLivet på Apple podcast HER eller klikk play på avspilleren under.

Ps. Har du ikke Itunes kan du også laste ned en annen podcast app på din mobil og søk oss opp. 

Hilde og Janne

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

 

Å være mamma er ren tortur!

Vi har fulgt med i sosiale medier og fanget opp ting som får Janne til å KLIKKE!

Hvordan kan man bruke ordet «tortur» om avslutninger, sommerfri og tid med barna?

Ærlig talt! Har du fått disse ungene får du rett og slett ikke lov å bruke ordet TORTUR om noe som helst som har med de å gjøre. Her er det bare å brette opp arma og finne frem de enkle løsningene!

Vi er enige i at det kan være slitsomt til tider og at man innimellom skulle ønske man kanskje kunne tatt en laaaang ferie.. Alene. Men av og til er det bare noen som går litt for langt.

Hør episode 2 av OverLivet på Apple podcast HER eller klikk play på avspilleren under
 

Hilde og Janne

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!


 

Helgepress og familieferie med mine, dine og ingen våre.

Janne deler sin frustrasjon over presset rundt familieidyll og lørdager med kyllingsalat og utflukter hit og dit. Planlagte helger med perfekte bilder i sosiale medier gir oss andre prestasjonsangst når det kommer til lørdager og helger generelt. Hvorfor skal det være så jævla vanskelig å ta helg uten å føle at man må prestere så mye? Er det ikke innimellom greit å la barna leke hjemme? Kanskje de faktisk syns det er mer enn bra nok?

Også var det de feriene da… Hvordan gikk det egentlig i fjor når Hilde tok med seg familien med fire barn og to voksne på teltferie? Livet er ikke bare bare med mine, dine og ingen våre.

Janne & Hilde

Hør episoden i Apple Podcasts her eller i avspilleren under:

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!


 

Du er da for faen ingen EGOIST!

Når mannen min tar på seg arbeidshansker og går ut i garasjen så vet jeg at jeg ikke ser han på noen timer. Stort sett skal han bare «prøve ut noe på motorsykkelen», men «å prøve ut noe» tar tydeligvis aldri mindre enn tre timer. Jeg tror ikke han tenker i ett eneste sekund i løpet av de timene at han er egoistisk. Hvorfor skulle han det? Han gjør jo bare det han elsker å drive med!

Nesten alle damer jeg kjenner derimot, tenker helt motsatt. Hver eneste gang de låser seg inne på badet og krever å dusje alene, så tenker de at det er en egoistisk handling. Om de planlegger en fredagskveld med venninner eller en hel helg borte med mannen, så er det egotid.

Det finnes ikke noe positivt ved det. Egoisme. Det er et negativt ladet ord. Men hvorfor er det sånn? Hvorfor er det noe negativt i at man bruker noen timer på seg selv? At man prioriterer å ha det fint, se bra ut eller pleie egne interesser? Hvorfor klarer ikke kvinner å klappe seg på skuldra og si at «nå var du flink – nå gjorde du noe for deg selv!»?

Å prioritere seg selv er ikke egoisme! Å tenke på seg selv som en viktig person i sitt eget liv er ikke å være egoistisk! Om du alltid, til enhver tid, setter deg selv foran alle andre – DA er du egoist. Men det gjør du ikke om du ønsker å dusje alene eller bare ta deg ei treningsøkt. Om man setter av tre timer til seg selv i løpet av ei uke, så er man for faen ingen egoist! Man er bare et menneske som trenger tid for seg selv!

Tid til å bli den beste versjonen av seg selv. Tid til å få overskudd, til å hente seg inn – tid til å til å bli inspirert!

Det er ikke egoisme å tenke på seg selv – det er en del av livet!

Janne

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

 

 

Slutt med det tullet! Begynn å lev!

Et ord jeg egentlig ikke kan fordra. Et ord som mange definerer med sult, ubehag og smerte. Et ord som brukes alt for ofte.

SLANKING.

Hva er det med folk for tiden, som går rundt å si at de skal slanke seg?

Hvorfor skal vi egentlig drive og kare oss igjennom smertehelvette og sult når det overhode ikke er noe vits. Hva er det vi tror skal skje? At sixpacken dukker opp og vi skal se ut som vi er 23 igjen? Vel.. Vi hadde en sjanse når vi var 23. Men hey! Jeg må skuffe deg der, vi har kommet lengre ut i livet og det er på tide å innse at istedenfor å slanke oss må vi styrke oss.

Vi må bli sterke, vi må finne energi til å takle alle livets motbakker og medvinder. Vi må kunne være der for familien vår. En slankekur er ikke der for deg. Den bryter deg ned både mens du holder på og når du er ferdig. For hva skjer egentlig når du er ferdig med den? Jo, da er du tilbake til utgangspunktet på null komma niks!

Hvorfor skal vi fokusere på shaker og piller når vi heller kan spise MAT! Hvorfor skal vi ligge på sofaen på jakt etter energi når vi heller kan bruke tiden på å gå ut å hoppe tau med barna, eller danse til «la det swinge» i stua?

Nei folkens! Vi må slutte å jage og begynne å leve. Vi må styrke den kroppen vi har og gjøre det beste ut av det!

Men du, det er ingen som har bestemt at den sixpacken er uoppnåelig selv om du nærmer deg 40, men hvis du tror du får den ved å «slanke deg» tar du temmelig feil. Her må du jobbe både med hodet og kroppen. Du må jobbe hardt, men du trenger ikke være sulten.

SÅ hva sier dere ladies? Skal vi ikke bare slutte å slanke oss, og heller begynne å leve litt?

Klem Hilde

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!


 

MÅ jeg virkelig skrike høyere enn dem?

Det skrikes ut i sosiale medier. Trening trening trening. Sunn livsstil, tunge vekter og lange løpeturer.

Trener alle om dagen eller? Alle utenom meg?

Eller er det bare det at de skriker så høyt at jeg ikke hører eller ser de andre «normale» der ute? De som er sånn som meg.

Må jeg virkelig skrike høyere enn dem? MÅ jeg skrike så høyt at det blir helt innafor å ligge på sofaen en kveld med god samvittighet, sliten og peisa ferdig etter ungene endelig sovna etter 10 glass vann og femten turer på do.

JEG ER SLIIIITEN! JEG ORKER FAEN IKKE TRENE! JEG ORKER IKKE EN DRITT!!

SÅ høyt, men likevel så stille. For jeg vil jo ikke fortelle folk at jeg er sliten.

Jeg vil jo ikke fortelle folk at jeg skulle ønske jeg både hadde tid og energi til å ta litt mer vare på meg selv. For da ender jeg jo kanskje opp som en av dem? En av de med de høye stemmene som bare venter på å bli hørt.

Se på meg! JEG TRENER!

Men kanskje jeg vil bli en av dem? Kanskje jeg skulle ønske jeg også fikk det til?

Kanskje jeg skulle ønske at energien var en litt annen?

Det hadde jo vært ganske fint å slippe og gå rundt i en boble med øya halvt igjen hele dagen bare fordi jeg ikke ORKER MER.

Dette har en gang vært mine tanker. Min opplevelse av «folk som trener» og mine tanker om det å «kanskje prøve» å bli som dem.  Igjen og igjen.

Jeg prøvde.

Det var der feilen lå.

Helt til den dagen jeg innså at jeg måtte ty til andre metoder. Jeg måtte GJØRE.

Jeg måtte si til meg selv at jeg ikke ønsket å være den jeg hadde blitt. Jeg måtte finne meg selv igjen. Jeg måtte finne Hilde! Den glade, lykkelige jenta som elsket å være sammen med vennene sine. Jeg ville være MAMMA. Ikke en mamma som bare ventet på at barna skulle sovne. Jeg ville løpe rundt i hagen å leke sisten, jeg ville le sammen med dem.

Det tok meg nøyaktig en måned før jeg ble en av dem. De skrikende treningsavhengige.

Jeg kjøpte meg nye treningsklær og blåste støvet av medlemskortet til senteret. Jeg ble så høylytt til tider at jeg nesten skremte meg selv!

Se på meg! JEG TRENER!

Jeg var i gang. Jeg fikk en helt ny energi og jeg var så sabla stolt av meg selv for at jeg ikke ga meg. Sofaen var fortsatt en god venn, men ikke før ETTER jeg hadde trent. Ikke før etter jeg hadde tatt den turen ut på plenen for å leke med barna.

Ikke før etter jeg hadde kommet meg ut av bobla.

Jeg var i ferd med å endre livet mitt totalt, uten at jeg var klar over det.

Klem Hilde

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

 

Livet uten tid til body lotion

Tenker du at du prioriterer deg selv? At du er flink til å sette av tid til det som gjør deg glad? Det som gjør at du er du og verden fungerer optimalt? Har du noen gang satt deg ned og sett på livet ditt og tenkt at du er på vei i helt feil retning?

En dag så jeg meg i speilet. Ikke sånn raskt som jeg vanligvis gjør, men ordentlig. Og det jeg så var nedslående. En sliten tobarnsmor med gusten hudfarge og ørkentørre legger så tomt tilbake. Hva hadde skjedd? Hvor var hun som i mange år kjøpte dyre kremer på Taxfree-butikken? Hvor var det menneske som skrubbet seg en gang i uka, brukte lang tid på å smøre seg inn hver morgen og aldri gikk ut uten å ha barbert leggene? Hvem i alle dager var hun slappe, grå dama i speilet mitt?

Jeg vet hvem hun var. Hun var skyggen av meg. Det var hun som hadde brukt de fem siste åra på å gå gjennom tøffe prøverørsforsøk, to risikosvangerskap og fødsel av en prematur, syk liten gutt. Det var hun som endelig hadde turt å ta ansvar for egen fremtid og sagt opp jobben sin. Hun som akkurat hadde starta for seg selv og brukte hvert eneste ledige øyeblikk på å jobbe seg opp og frem.

Hun som så tilbake på meg var en del av meg jeg hadde lovet meg selv å aldri bli.

For hvor glad er du egentlig i deg selv om du ikke en gang setter av tid til å smøre leggene dine hver morgen? Hvor lang tid tar egentlig det? Ett halvt minutt? Hva er det som får en oppegående kvinne til å tenke at hun ikke en gang er verdt den lille tida? At det å prioritere seg selv i 30 små sekunder ikke er greit?

Å elske seg selv er ikke lett. Vi har ikke lært å gjøre det. Vi lærer sympati og empati, men ikke for oss selv. Vi lærer ikke at vi er de viktigste menneskene i våre egne liv. Vi lærer å gi og vise omsorg. Vi lærer å ta vare på og å bry oss om. Men om alle andre, ikke den aller viktigste. For hvordan kan vi være bra for andre, om vi ikke klarer å være bra for oss selv?

Den dagen jeg virkelig så meg selv i speilet, var det ett og et halvt år siden jeg smurte meg med body lotion sist. Ett og et halvt år uten 30 sekunder å bruke på meg selv.

Den dagen bestemte jeg meg for at det var min tur igjen.

Min tur til å skinne. Min tur til å være viktig i mitt eget liv. Den dagen begynte jeg å overleve livet.

Den dagen begynte OverLivet!

Janne

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!