Long time – no see!

Nå har det altså gått så lang tid siden sist vi møttes, at skravla når nye høyder. Madsen helg har utgått denne måneden, og savnet etter å prate med sin beste skravlevenn har vært stort.

Janne har hatt syke barn og måtte utsette innspilling, men selv om hun såvidt klarte å kare seg ut døra etter å ha blitt smittet klarte hun å komme seg til Aker Brygge for å få ut episode 18 av Overlivet.

Hilde har tatt sosiale medie fri av ulike årsaker og fortelle dere nå hvorfor hun ikke har klart å vært seg selv i offentligheten den siste tiden. Men var det kanskje en uke for seint?

Også er det jo halloween snart dere.Hva tror dere forventningene hos familien Reitevold er når barna ringer på?

Dette og MYE MER i ukas episode av Overlivet

Hør episode 18 av OverLivet på Apple podcast HER  Eller last den ned i en podcast app på din tlf. 


 

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

Klem Janne og Hilde

 

Når himmel blir til helvete

Vi hadde flytta fra byen, magen vokste og den lille hunden fant seg til rette på landet. Mamma var sjeleglad for å få oss så nærme og den jula handlet julegavene kun om en liten fyr mange hadde venta lenge på. Ingen visste hva vi hadde i vente. Og det var bra…

Vi feiret bryllupsdag og med stjerner i øynene satt vi og snakket om det livet som ventet. Om en måned skulle vi bli tre. Vi var så nærme målet og vi kunne nesten ta på drømmen!

Plutselig var drømmen et fjernt minne og virkeligheten et kaos av følelser, fortvilelse og redsel. Det som bare skulle bli fint ble vår største personlige krise. Vi levde i en uvisshet der ingen kunne gi oss svar. Ikke legene. Ikke sykepleierne. Ingen.

Denne episoden av OverLivet handler virkelig om å overleve. Den handler om å leve i en verden der man ikke vet om klokka jobber med eller mot. Det er en fortelling om noe av det værste en mor og far kan oppleve. En redsel så sterk at den ikke kan forklares og et barnerom som over natta virker så uendelig kaldt og tomt selv om det aldri har bodd noen der.

I dag får du bli tilbake til dagen da Janne endelig ble mamma.

Og du får høre om hvordan hun nesten tapte på målstreken.

Hør episode 17 av OverLivet på Apple podcast HER  Eller last den ned i en podcast app på din tlf. 


 
OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

Klem Janne og Hilde

 

Prøverørsforeldre

Noen ganger settes livet på hold. Alle planer, alle drømmer, alt annet man vil gjøre må vike og vente. Å vente på å bli gravid er en sånn tålmodighetsprøve. Å vente på at helsevesenet skal gjøre deg gravid, er kanskje enda tyngre.

Helt fra jeg møtte Ingeniøren første gang har jeg visst at jeg på et tidspunkt måtte inn på Rikshospitalet som pasient. Og ikke en hvilken som helst pasient, men en med et brennende ønske om å få barn. Et ønske som bare blir sterkere og sterkere jo lengere man må vente. Og vente – det må man. Mye. Man venter på time, man venter på eggløsning, man venter på slimhinner og på prøvesvar. Jeg trodde aldri jeg i så stor grad måtte ha stålkontroll på når jeg skulle ha mensen, og enda mindre ringe til noen og fortelle om det! Første gang man står i lunsjen og ringer til en vilt fremmed Engel for å fortelle henne at Tante Rød er på besøk, ja da er man ikke akkurat skyhøy i hatten!

Omlag fem sekunder etter at jeg hadde skiftet status på Facebook fra forlova til gift endret annonsørene seg fra «Lån til Bryllupet» til «Billige barnevogner». Relativt perifere mennesker fikk det for seg at de kunne spørre meg om familieforøkelse og konstatere lattermildt at «dere blir jo ikke akkurat yngre» og jeg følte at alle studerte magen min inngående med dårlig skjult undring. Det var ingenting jeg ønsket meg mer enn å kjenne små spark eller se på tapet til barnerommet, men ting tok tid. Det var aldeles ikke barebare å være Prøverørsforeldre! Det var hormoner som nesespray, piller og sprøyter. Det var syv mennesker og meg i et lite rom, det var telling av eggsekker og innsetting av bittesmå håp. Det var en graviditet som ikke varte så lenge, det var bebreidelser og fortvilelse og det var en endeløs rekke gynekologiske undersøkelser. Det var hardhendte leger med gule og lilla og hvite ark, og det var vakre, omsorgsfulle EngleSykepleiere med varme blikk og et kort stryk på kinnet. Og det var venting…

Det gikk et år fra første legetime og vi var fortsatt ikke gravide. Ingeniøren ville kjøpe hund og jeg kapitulerte. Vi satte inn embryo og hentet Bikkja samme uka, og dro på påskeferie. Vi tok en graviditetstest, gråt av skuffelse og tråkka i hundebæsjen til den lille ulldotten som ikke skjønte et plukk. Vi ga opp. Jeg ga opp. Jeg orket snart ikke mer. Ett embryo lå på frys på Riksen og 5. juni 2012 fikk jeg beskjed om at tiningen hadde gått bra og at vi måtte komme innen to timer. Ingeniøren ble tilkalt da jeg mener det er på sin plass å være tilstede som far om barnet ditt blir til! Og det ble han! En duskgrå junidag to uker etter lyste det to, blå streker mot meg! Klokka var knapt 06.00 om morgenen, men jeg kunne ikke vente lenger. Jeg visste det. Inni meg. Langt der inne i hjerterota visste jeg om det bittelille som vokste og skulle bli stor en dag. Og da jeg ringte til Englene dagen etter gråt de av glede sammen med meg.

Et nytt lite menneske er ikke et mirakel, til det skjer det alt for ofte, men at det er helt utrolig at Lillemann finnes, det føler jeg at er helt på sin plass å påstå. Vårt lille menneske har vært fryst ned i nesten 10 år som sperm og noen måneder som embryo. Så selv om ikke alle er helt enige med meg; Lillemann er et lite medisinsk mirakel og jeg er all forskning, tålmodighet og legeviten evig takknemlig! Og til Englene sender jeg en liten takk hver eneste dag…

Link til forrige episode av OverLivet finner du i dette innlegget.

 

Når barna ikke kommer av seg selv…

Jeg hadde bare ett ønske som ikke var oppfylt. Ønske om å bli mamma. Ønske om å få oppleve to armer som holder hardt rundt deg i en etterlengtet klem. Varmen fra en liten kropp som lener seg mot deg med all verdens tillit og kjærlighet. Det skulle ta så mye lenger tid før det ønsket ble oppfylt enn jeg hadde trodd.

Prøverør er ikke en enkel vei. Ingen easy fix. Alle som tror det kan ta seg en bolle. Prøverør kan være så grusomt. Så hjerteskjærende. Du blir avkledd, strippet ned til en ting. Livmora di blir gjenstand for granskning flere dager i uka. Legene kjenner deg bedre igjen nedentil enn når de ser deg i øynene. Du risikerer å få de mest hjerteskjærende beskjeder og du må ta stilling til ting du aldri har tenkt at er noe å vurdere en gang.

Bli med inn i en verden fylt med så mye håp, men kanskje enda flere skuffelser. En verden fylt av kjærlighet til et ufødt barn som kanskje aldri kommer. En verden få trenger å bli kjent med, men som flere kanskje burde vite noe om.

I dag får du fortellingen om veien til mitt første barn… Et barn som på ingen måte er en selvfølge at løper sammen med de andre barna i barnehagen når jeg skriver dette.

Fredagsklem fra Janne (og Hilde selvsagt!)

Hør episode 15 av OverLivet på Apple podcast HER  Eller last den ned i en podcast app på din tlf. 



OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

 

Har du tid og hjerterom? Vi søker deg.

Det er vanskelig å starte et innlegg som dette.

Et innlegg hvor jeg egentlig ber på mine knær om at det finnes noen der ute. Noen som ønsker å ha flere i livet sitt å bry seg om.

Vi har ikke alltid hatt det så lett barna og jeg, selv om vi selvfølgelig har det veldig fint også. Jeg har kjempet flere kamper, og jeg har gjort alt jeg har kunnet for å få ha dem her hos meg så vi kan være oss tre.

Men det er ikke alltid så lett å være bare tre. Å ikke ha familie. Ingen tanter og onkler. Og heller ikke noen besteforeldre i nærheten.

Min historie er lang. Men det som har vært vondt har jeg lagt bak meg. Barna mine får aldri oppleve mine foreldre, fordi det er bedre for oss å leve uten dem. De har gjort meg så mye vondt, og jeg tør ikke tenke på hva som ville skjedd med mine to små hvis de fortsatt fikk ha kontakt med dem.

For å klare å fortsette livet på en god måte, måtte jeg ta med meg barna og flytte sørover. Til et sted hvor vi nesten ikke hadde noen relasjoner eller nettverk.

Men selvfølgelig… så savner vi noen. Vi savner flere å være glad i, og ungene savner kanskje spesielt den litt eldre generasjonen. Besteforeldre. Selvfølgelig har de besteforeldre på fedrenes side , men de bor langt unna.

Jeg syns det er vanskelig å skrive dette… fordi jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne gi dem alt. Inkludert gode, varme, snille og omtenksomme besteforeldre som de kunne besøke og bli skjemt bort av. Noen som kanskje bare bodde en liten busstur unna… Noen som var trygge. Noen som kunne gi dem en god klem og bli glad i dem.

Jeg har to fantastiske barn som er takknemlige, snille og omtenksomme. Selv om de får mange gode mammaklemmer og fine dager sammen med meg, så tror jeg de trenger flere å være glad i <3

Så nå gjør vi det altså… Prøver å finne noen som har tid og hjerterom til flere i livet sitt.

Kanskje du kjenner noen? Noen som bor i området Akershus og gjerne nærme Skedsmo. Eller kanskje du som leser dette bor i området, og skulle ønske du kunne vært litt mer bestemor eller bestefar?

DEL GJERNE ♥

Klem Hilde.

Mer om meg og mine finner du på bedremeg.no


 

Små og store ilandsproblemer

Det er barn, alenetid og alt for mye treningsklær

Hvor mange problemer kan man egentlig ha?

Det er ikke lett å overleve livet med alle disse tingene vi sliter med.

Janne har drevet med ekstrem oppussing på hytta, mens Hilde nok engang har meska seg på byen. Hva skjer egentlig?

I denne episoden blir vi kanskje litt fine på det, når vi deler vår frustrasjon med ilandsproblemer vi strengt talt ikke burde hatt.

Hilde kommer med en liten kontaktannonse for å finne besteforeldre til de små. Som selvfølgelig kommer i eget innlegg om litt. Hun trenger dere, og hun trenger flere fine mennesker i livet sitt.

Livet på godt og vondt…Og du. Vi gjør vårt beste vi kan for å overleve!

Hør episode 15 av OverLivet på Apple podcast HER  Eller last den ned i en podcast app på din tlf. 


 

Hilde og Janne

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

 

Det stormer i studio!

Vi går rett på sak, og Hilde er på godt nordnorsk, OVERGITT over oppførselen til enkelte.

Bloggnorge tar helt av, og dette MÅ vi jo snakke om! Vi er mindre imponert over enkeltes oppførsel kan vi mildt sagt si.

Janne lurer litt på hva som er greia med smoothie bowls, chiafrø og alle de andre 14 tingene man ser på rekke og rad på tallerkenen til folk. Hva skjedde med vanlig mat? Hva skjedde med å gå på butikken å handle som normale mennesker?

Ja, også var det den oktoberfesten da… Hvordan gikk den egentlig?

Denne episoden må du få med deg!

Hør episode 14 av OverLivet på Apple podcast HER  Eller last den ned i en podcast app på din tlf. 

Hilde og Janne

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

 

Hva skjer med ukas episode NÅ?

Mandag morgen.

Du vet.. En sånn litt ekstra trøtt morgen etter helga har bydd på både familiehygge, god mat, litt mye drikke og oktoberfest.

Kanskje ikke en helt vanlig helg, men en vanvittig bra en!

Også våkner du da, på mandag morgen. Klokka piper så langt inni hjernebarken at du skvetter opp. Sånn delvis. Før du bare fint lar fingeren gli over slumreknappen og tenker, ti minutter til. Bare ti.

Ti minutter blir til en halvtime, og plutselig får du det jævla travelt! Du må opp i lynende fart, få på deg klær, vekke barn, smøre matpakker, pakke veske, løpe til skole og helt til slutt rekke bussen.

Ja… Litt sånn mandagsmorgenen var her i huset.

Men så kommer jeg inn på kontoret, og ser at Janne sitter der og stråler foran pcn. Da vet jeg at mandagen er reddet! Det var bare et og et halvt døgn siden vi så hverandre sist, men det er alltid like hyggelig å treffes igjen.

Vi er litt trøtte begge to der vi sitter å venter på at produsenten skal komme med utstyret så vi kan få ut alle tanker gjennom mikrofonene og inn i den lilla kassa med minnekort. Så er det igang. Skravla går, og vi både ler, kjefter og roper om hverandre. Ingen grining denne gangen… Men MYE annet.

Så, etter ca 50 minutter med skravling bryter Janne ut.

Hva i faen er det som skjer?! 

Jeg skvetter til og følger øynene hennes som er godt nedi opptaksboksen. Og da ser jeg det. Neida.. den røde fine REC knappen, er ikke så rød lengre. Den er faktisk ingenting. Helt blank.

CARD FULL! Roper hun, og jeg kjenner jeg får litt panikk.

Det minnekortet er min oppgave. Det er min oppgave å få hver eneste episode fra det minnekortet, over på dropbox sånn at vår produsent får redigert og klargjort episodene hver uke.

Jeg ble bittebitte liten når jeg skjønte at jeg hadde glemt en veldig vesentlig ting den siste uka. Å tømme minnekortet….

Ehh…

Så der satt vi altså. Klokken hadde blitt halv elleve og vi måtte starte på nytt. Da var det en stk Hilde som ikke følte seg særlig høy i fjærhatten.

For det er nemlig ikke bare bare å starte på nytt etter man har fått ut masse frustrasjon, glede, sinne og latter i 50 minutter.

Men. Vi kan jo ikke skuffe. Vi måtte starte på nytt. Kanskje det vare en bra ting? For ingen av oss var egentlig fornøyd med det vi hadde gjort…

Så, etter noen liter kaffe og en litt enkel lunsj var det bare å starte på igjen.

Og vet du hva? Vi tror faktisk det var meningen at dette skulle skje. For den neste innspillingen ble faktisk VILT mye bedre! Så da sier jeg bare. GLED deg til fredag!

Og imens, kan du jo lytte til episode 12, som dere finner her 😉 Jeg lover deg. Du kommer til å få deg en god latter!

Helt til slutt vil jeg bare be DEG som leser dette om en stor tjeneste.

Vi vil gjerne ha flere lyttere! Vi vil ha flere overlivere ! Del oss, snakk om oss! Og inviter vennene dine til å like facebooksiden vår. Vi har veldig gjerne lyst å fortsette med dette, og gi dere en ny episode hver uke. Og for å klare det, trenger vi DIN hjelp nå!!

Håper du vil hjelpe oss!

Klem Hilde ♥

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

 

Alenemødre ispedd kattebæsj og oktoberfest

Vi kan altså ikke tenke oss en bedre kombinasjon enn nettopp det.

For selv om det kanskje høres litt rart ut, så er dette hovedtemaene i ukas episode av overlivet.

Du vet den katten i nabolaget som irriterer vettet av deg? Den katten som plutselig står inne på kjøkkenet ditt og spiser egg? Den som bæsjer i sandkassa og setter spor på steder dere ikke trodde var mulig.

Janne har vært så heldig og få blitt kjent med denne katten. Eller skal vi si kattene? Og hvordan går egentlig det, når Janne i utgangspunktet ikke er særlig overbegeistret for disse skapningene som vist nok skal være så renslige. Stikkord, bæsj.

Vi tar deg igjennom det ene etter det andre, og mens Janne hyller alenemødre etter en helg alene med barna, har Hilde vært ute å drukket shots på byen (tror hun… kanskje.. muligens).

Og hva skjer, når Hilde ber Janne om å ti stille noen minutter, for hun må si noen sannhetens ord? Klarer hun virkelig å holde kjeft så lenge?

Lytt til episode 13 av OverLivet. Le med oss, gråt med oss… Og sist men ikke minst, vær litt uhøytidelig sammen med oss, når vi nå tar på oss kostymer og drar på oktoberfest i kveld! Følg oss på instagram og se vår instastory !

Hør episode 13 av OverLivet på Apple podcast HER eller klikk play på avspilleren under.


 
Ps. Har du ikke Itunes kan du også laste ned en annen podcast app på din mobil og søk oss opp der. 

Hilde og Janne

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

 

En tur innom kjendislivet mens vi venter på valget…

Superenkel forskning viser at en av to i OverLivet er veldig opptatt av politikk og årets valg og i denne episoden drives det aktiv voksenopplæring av den andre halvparten, som ikke husker hvor mange ganger hun egentlig har brukt stemmeretten…

Men enda viktigere; Janne har vært innom kjendislivet og vært på premiere av «Tusvik og Tønne på oppdragelsesreise» sammen med sin litt folkeskye mann. Og det skaper lett hysteriske situasjoner og mange kleine kunstpauser for sistnevnte som slettes ikke vil være bakgrunnsfyll på Se&Hør-bilder eller bli kjent med Erlend Elias. Men Janne føler det hele er en slags reunion og du får vite hvorfor hun kjenner omtrent rubbel og bit av kjendiser innenfor et viss sjanger i kjendisnorge!

I tillegg får du vite hvorfor hun har latt seg intervjue sammen med Kim fra 71 grader nord! Hva er linken? Og hvorfor er hun så opptatt av denne fyren og hva har fått til i livet? Mer om det og asiatiske paparazier i episode 12 av OverLivet!

Hør episode 12 av OverLivet på Apple podcast HER eller klikk play på avspilleren under.



Ps. Har du ikke Itunes kan du også laste ned en annen podcast app på din mobil og søk oss opp der. 

Hilde og Janne

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!