Nå begynner vi… Tror vi

Med starten på 2017 godt i minne, var Janne SÅ klar for en like sprek start på 2018. Noe som kanskje ikke helt gikk etter planen. Med kleenex og ingefærshsots braker vi løs på denne ukas episode.

Ingen i OverLivet fikk den starten de ønsket…

Men er det så forferdelig nøye? Må alt være planlagt og gjennomført til punkt å prikke? Hva om LIVET skjer, og ting ikke helt faller på plass slik man hadde tenkt? Skal man bare legge seg ned å hyle av den grunn?

Noen ganger kan det føles som eneste alternativ. Men i dag kommer Janne og Hilde med en motivasjonsboost og noen peptalker til både seg selv og dere der ute som tror nytt år bare handler om nye muligheter.

Men selv om 2018 startet litt tregt for Janne. Hvordan var egentlig denne starten i forhold til fjoråret hvor hun kom hjem fra hytta, møkkalei av ribbe og saus?

Hør episode 30(!!!) av OverLivet HER  

Eller last den ned i en podcast app. Du kan også lytte direkte ved å trykke på PLAY under.


OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

Klem Janne og Hilde

 

Spørsmål, svar og digresjoner

Altså, livet byr på så mange spørsmål! Og som for så mange blir svarene litt til mens man går. Men er det en ting vi i OverLivet begynner å bli kjent for, så er det at vi mener ganske mye – om det aller meste… Og når vi i dagens episode åpner for å svare på spørsmål som har kommet inn fra våre kjære Overlivere – ja da får man jo høre det da!

For hva skal man for eksempel gjøre med kjærstekiloene? Og kan det egenltig kalles kjærstekilo? For hvem har vel noen gang lagt på seg mens man ble kjærste med noen? Det er vel den tiden i livet der man kan overleve flest døgn uten inntak av annet enn dype sukk og undrende blikk fra de rundt seg.

Og hva gjør man med barnebursdager når ingen sier fra om de kommer eller ei og foreldre ikke TROR på sukker? Eller ikke ønsker at barna skal forstå konseptet fisking? Og hva er egentlig kjærlighetssorgrugg?

Vel – vi kan ikke love at du blir så veldig mye klokere av denne episoden av OverLivet, men at du får det morsommere om du hører på den, det er vi rimelig sikre på!

Så last ned og lytt – og send den gjerne til noen som trenger å lære litt om effekten av saus eller aldersgrensen på SnapChat.

Vi vet ikke om det er sant, men det er ganske så gøy uansett!

Hør episode 29 av OverLivet på Apple podcast HER  Eller last den ned i en podcast app på din tlf. 

 

 

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

Klem Janne og Hilde

 

Sånn det ble og sånn det blir

Hilde har ikke hatt det så lett i desember, og er nå klar for å fortelle litt mer om hvordan det egentlig gikk å feire jul alene med to små. Det handler nemlig om så mye mer enn det å klare å lage en god nok jul for barna. For hva med den voksne? Hva med at man som voksen også har lyst å føle at det er jul? Kjenne litt på det å ikke være alene. Kjenne på det å ha en familie å dele gleden til barna med.

Alle tanker har presset på og gjort årets sist måned nok engang litt tøff å komme seg igjennom for både den ene og den andre, men nå sitter de altså her.

Julen er over, og på årets første dag sitter Janne og Hilde på hytta i Trysil og spiller inn årets første episode av overlivet.

For mange betyr et nytt år en ny bok. Nye sider med blanke ark klare for å fylles med nye mål og opplevelser. Men hva med nyttårsforsetter? Er det virkelig sånn at vi ikke er bra nok som vi er? MÅ vi virkelig bli bedre på noe i år også? Vi deler våre tanker om dette og om vi faktisk har noen ting vi ønsker å bli bedre på selv.

Også lar vi deg bli kjent med en ny amerikansk karakter Janne fant opp litt sånn i farta…

GODT NYTTÅR DERE!

Hør årets første episode av overlivet HER:

 

 

Og DU! Har du sett givevawayen vår på facebook? Vi gir bort en amazing vasketorsdags-pakke når vi når 1300 likes ♥ Gå inn å LIK siden vår her, og bli med på vår GIVEAWAY!  Vi blir så SJUUUUKT glad!!

Klem fra Janne og Hilde

 

God jul, Hilde…

Jeg vet at du har grua deg. Tenkt mange tanker og felt noen tårer. Jula er ikke bare god for alle. Den er ikke picture perfect, lun, varm og fylt med kjærlighet fra alle kanter.

Men kjærlighet er det – det skal jeg love deg!

For selv om du i år feirer alene med dine barn, så er du ikke alene. Ikke som før. Jeg tror du kjenner på det. På en helt ny måte. For selv om mye er akkurat som det var i fjor – så er det så ufattelig mye som er endret også. Så mye som slettes ikke er sånn som du forventet for bare noen måneder siden.

Tenk på alt du har oppnådd! Alt du har fått til!!!

Du har funnet din egen vei. Fått nye rutiner, nye mål, ny kjærste! Du har åpnet opp for andre impulser, nye måter å nå frem på. Du har løpt lengere enn du noen gang har gjort. Presset deg mot grenser du aldri trodde du skulle nå. Du har løftet deg opp og står sterkere enn noen gang!

Og jeg er så forbanna stolt av deg! Jeg ser noe nytt i deg hver eneste gang vi treffes. Et sterkere lys. En større overbevisning. Det er så tydelig at du er et helt annet sted i livet og det er så godt å se deg sånn.

Det er så godt å se deg smile, med hele deg. Høre deg le hjertelig og lenge. Det gjør godt å se deg skinne med hele deg. Du tar tak i det som ikke funker, legger vonde ting bak deg og går med rak rygg fremover. Og det fortjener du all verdens respekt for. Virkelig.

Så, min kjære Hilde. På denne LillePysjamasaften. Kos deg. Nyt julen. Nyt at barna er sammen med deg og kan ligge tett inntil deg. De to som betyr så mye for deg og som du er verdens beste mamma til!

Tusen takk for et forrykende år! Jeg er skikkelig stolt av deg!

Varm klem fra Janne

 

Selvforherligende veldedighet

«I stedet for julegaver gir vi i år penger til en liten bortgjemt landsby i et land vi ikke vet hvor er eller kan uttale navnet på. På den måten får vi verdens aller beste samvittighet mens vi sitter og pakker opp gavene vi har fått fra alle dere andre som har hevet dere på pakkekjøret, mens vi nipper til vår svindyre Vintage Port…»

Det er så vanskelig å arrestere. Så ufattelig uhåndgripelig, men samtidig så vanvittig skinnhellig og selvforherligende at jeg blir helt kvalm. Å gi til veldedighet har plutselig blitt noe litt stygt i mine øyne. En måte å snike seg unna, la vær å ta del. Man tar et ansvar, men ikke fullt og helt. For det er jo ikke noe oppofrende i å bestille noen geiter på nett til noen vanskeligstilte i et fremmed land i en gammel bestefar sitt navn. Det er bare sjukt lettvint det!

Det som virkelig er veldedighet – er å bare ønske seg gaver til et godt formål. Ikke å gi det til andre. Det er ikke noe nobelt i å droppe julekort til venner og bekjente og heller gi pengene til et eller annet formål. Du gleder kanskje noen du ikke kjenner, men hva med dem du egentlig bryr deg om?

Den ensomme onkelen din i nord blir ikke takknemlig av en Facebook-post om din giverglede! For han er postkassa bare like tom som i går…

For julegaver og julehilsner handler ikke om oss selv. Å sende et bilde av barna er ikke skryt eller overfladisk fjas. For mange er det den eneste kontakten man har med en lett perifer slektning. Det er viten om at noen faktisk har satt seg ned og tenkt på deg. Skrevet navn og adresse på et postkort og hatt deg med seg i førjulstiden. Det er ikke alle som har en travel førjulstide med innkjøp og selskapeligheter i fleng.

For mange er julen årets ensomste tid. Og din latskap bidrar til å gjøre den enda litt tommere…

For vær helt ærlig med deg selv; det er enklere å gi bort penger til et formål enn å finne på enda en gave til bestemor. Og uansett hvordan du vrir og vender på det, så tar det forbanna mye tid å skrive 70 julekort. Selvsagt er det lettere å si fra på Face at du har gitt bort penger i stedet. Og ved første øyekast virker det både nobelt og praktisk spør du meg!

Men så kom jeg til å tenke på Onkel Jarle. Han var ikke egentlig onkelen til noen, men jeg visste godt hvem han var. Historiene om han og søsteren rørte meg langt inn i sjela, og da jeg endelig fikk møte ham, så jeg noe i øynene hans som jeg aldri vil glemme. Jeg sendte julekort til Jarle. Til han som bodde alene på ei øy i nord. Han som noen dager ikke så andre enn postmannen – om postmannen hadde post til ham. Jarle hadde aldri giftet seg. Aldri fått barn.

Og jeg vet at det årlige julekortet, med bilde av min smilende Lillemann, betød mye i en stille førjulstid.

For Jarle hadde en gave til Redd Barna bare vært enda en dag med tom postkasse. Enda en dag der verden bare foregikk utenfor vinduet hans.

Så ikke pakk inn latskapen din i godhet. Ikke prøv å fortell meg at du dropper gaver eller julekort fordi du brenner så jævlig for en god sak. Ja, tiden din er viktig før jul, men å ofre en kveld med julekortskriving har alle godt av. Vi trenger å tenke på dem vi har i livet, selv om vi ikke ser så mye til dem. Og spesielt hun som kjenner mer på ensomhet enn julestress i denne fine, rare tida…

Å gi til et viktig formål er ALDRI feil, men den viktigste gaven vi kan gi til hverandre i den verdenen vi lever i er tid og oppmerksomhet. Derfor oppfordrer vi alle til å ta en telefon til en man ikke har snakket med på en stund, eller stikke innom nabokona som bor alene, og spre litt juleglede ved hjelp av det billigste og mest verdifulle vi har – tiden vår!

Hør episode 26 av OverLivet på Apple podcast HER  Eller last den ned i en podcast app på din tlf. 

 

 

Og så ønsker vi dere alle en riktig god jul og en nydelig julefeiring – sammen!

Varme juleklemmer fra Hilde og Janne

Og DU! Hjelp oss med utfordringen vi har satt oss denne mnd da! Vi har nemlig som mål og nå 1300 følgere på facebook innen nyttår!! ♥ Gå inn å LIK siden vår her, og bli med på vår GIVEAWAY!  Vi blir så SJUUUUKT glad!!

 

En jul med alkohol

Snøen knirker under skoene i det jeg hopper ned fra trappen.

Jeg har levert gaven hos bestevenninna mi, og er på tur hjem igjen.

Det er lille julaften. Klokken er 22, og det er stille i gatene. Snøen glitrer i takt med alle lysene som skaper magi i gaten.

Jeg går forbi hus etter hus og lurer blikket mitt forsiktig inn vinduene. Jeg ser stjerner og adventstaker. Julenisser og hjerter.

Det skjærer i hjertet mitt…

Jeg ser trær med lys og pynt i fine farger. Noen har glitter, noen har flagg. Noen har også en stjerne høyt i toppen. Det er så vakkert.

Jeg ser glede. Familier… Foreldre, besteforeldre og barn.

Jeg kjenner klumpen i halsen.

Det er jul. 

Jeg tenker tilbake på da jeg var barn. De fine tidene… Julen. Å kunne våkne opp til julestrømpe og Disne. Lukten av klementiner og nyvasket julehus. Pinnekjøttet som alltid var det beste vi noen gang hadde smakt. Riskremen jeg var alt for utålmodig til å spise opp…

Familien…

Hvorfor måtte det forsvinne? 


Jeg har kanskje ikke fortalt så mye om fortiden og min historie på OverLivet, men på søndag skal jeg bruke facebooksiden vår til å fortelle om hvordan det har vært å feire jul i et hjem med en mor som er alkoholiker.

For meg er julen vanskelig på så mange måter, og det er nok derfor jeg setter litt for høye krav til meg selv i denne årstiden. Følg oss på facebook og bli med på livesendingen jeg skal ha førstkommende søndag kl 21.30 

Det blir tøft, sterkt og veldig bra for meg. Og jeg tippe flere av dere der ute også vil kjenne stor verdi i å være endel av dette.

Håper vi ses! Klem Hilde

 

Pinlig chat, julekalenderkjøret og en telefonsamtale

Det har skjedd ting siden forrige innspilling og Hilde møter opp på kontoret som en fnisende fjortis etter helgen. Janne tar frem telefonen for å lese opp noen av meldingene som har kommet inn på chatten de siste dagene. En smule småpinlig for Hilde, men er det muligens en grunn til denne usannsynlig klissete oppførselen?

I ukas OverLivet bjudar vi på privat chat samtale fra Hilde som fjorten år, telefonsamtale med Markus (som muligens ikke skjønte at han var live) og nok en diskusjon om adventskalendere.

For hva skjer egentlig med alt dette presset? Og er Janne bare misunnelig fordi hun har kjøpt sjokkis kalender til barna i år også?

Gjør deg klar for en søt, morsom, bestemt og klein episode av Overlivet denne uka. Og DU! Hjelp oss med utfordringen vi har satt oss denne mnd da! Vi har nemlig som mål og nå 1000 følgere på facebook innen julaften!! ♥ Gå inn å LIK siden vår her, og inviter 5 venner! Send oss gjerne en kommentar eller melding når det er gjort. Vi blir så SJUUUUKT glad!!

Hør episode 24 av OverLivet på Apple podcast HER  Eller last den ned i en podcast app på din tlf. 

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

Klem Janne og Hilde

 
 

Julebord og utro menn

Det er mørkt ute.

Snøen daler lett og det lyser fint fra alle trærne rundt omkring i byen. Ute er det stille, men innenfor byens lukkede dører raver folk løs som aldri før, i en verden de sjelden befinner seg i.

Julebordsesongen er godt i gang, og det er på tide å snakke litt om hvordan kvinner og menn egentlig oppfører seg den ENE gangen i året de bestemmer seg for å drikke alt for mye ute på byen. Den gangen i året de syntes det er bittelitt lurt å flørte litt ekstra med kollegaene mens den bedre halvdelen sitter hjemme og venter…

Vi går også ut av julebordsesong, hvor Hilde forteller om en litt lite hyggelig episode hun var vitne til.

Hvorfor er det så vanskelig å gå ut av et forhold som er totalt kjærlighetsløst? Hva er det som gjør at man ikke tør å si at nok er nok, takk for meg!?

Vi har muligens ikke svaret, men nok engang deler vi tanker og historier. Vi overlever livet…

Vær en overliver du også, hør episode 22 og del gjerne dine tanker med oss på facebook

Hør episode 22 av OverLivet på Apple podcast HER  Eller last den ned i en podcast app på din tlf. 

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

Klem Janne og Hilde

 

OverLivet tar for seg underlivet

Hilde forteller om hvordan det var å være jente på ungdomskolen og det å ha en gymlærer som spredte ordet godt og vel til alle andre om hvorfor hun ikke hadde gym den dagen. Noe fantastisk mann var han vel ikke, men han hadde system i sakene og kontroll over jentene. Hvorfor? Og hvem vil egentlig dusje i mensendusjen etter gym?

Det kan vel sies at mensen ikke ble godt mottatt i ungdomstiden, men har det egentlig blitt noe bedre med årene?

Hilde stiller usmarte spørsmål om prevensjon og Janne sliter med angst for gjennomblødninger, for store tamponger og det å måtte forklare barna 90 ganger hva «tråd ut av tiss» er fornoe.

Fra ungdomskole og mensenkriser til NRKsuper sitt geniale tv program om overgrep som gjør hverdagen litt mindre flau for oss foreldre og så mye bedre og tryggere for barna. VI LIKER DET!

Janne deler en liten hemmelighet om hvorfor hun ikke kjørte opp før hun ble 29 år? Kunne det ha noe med kjæresten sine krav til valg av partner?

Hør episode 21 av OverLivet på Apple podcast HER  Eller last den ned i en podcast app på din tlf. 

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

Klem Janne og Hilde