Pass på puppene – vær så snill!

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er. Hvordan suget i magen fester seg og aldri forsvinner. Hvordan livet på ett sekund blir totalt forandret, for alltid. Hvordan maktesløsheten griper deg og holder deg i et jerngrep.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er, men jeg kan prøve…

For jeg kan våkne opp med et gisp midt i natten. Med svetten rennende nedover kroppen og et hardt, bankende hjerte. Jeg kan kjenne på en frykt jeg ikke aner hvor kommer fra, kjenne at jeg ikke vil gå glipp av noe. Jeg må gå inn til barna mine. Stryke på dem. Lukte. Jeg legger meg ned på det kalde gulvet og ser opp i taket. Jeg lytter til de to som sover. Til den stille pusten. Jeg fryser, men kjenner at pulsen roer seg i takt med de små.

Jeg bryr meg ikke om at jeg blir kald. Jeg vil bare være her. Ved siden av mine to. Jeg vil ikke gå glipp av et eneste sekund. Jeg vil holde dem hardt inntil meg, aldri vike en tomme. Jeg vil love dem at jeg skal stå der ved hver eneste milepæl. Holde datteren min i hånden når hun får sitt vitnemål. Klemme sønnen min når han har blitt far. Jeg vil holde en pinlig tale i konfirmasjonen og synge en tøysete sang i 40-årsdagen. Ikke min – men deres.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er, å få vite at alt dette kan bli borte…

Ingen kan ta bort den redselen. Ingen kan trøste bort frykten. Det er bare når sykdommen forsvinner at den vonde klumpen slipper taket. Kanskje vil det alltid ligge igjen litt, men det vil bli bedre. En dag vil du tørre å puste. En dag vil du tørre å gå glipp av noe. En dag vil du stole på at i morgen også kommer.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er, men jeg kan prøve. Jeg kan prøve – for din skyld. For deg som sitter og lurer på hvordan fremtiden blir. Med en tullepupp og et brennende ønske om at hverdagen skal bli normal igjen og at håret ikke forsvinner. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er, men jeg kan heie hver eneste dag. Og tro meg, det gjør jeg!

Og så skal jeg klemme på puppene mine og bestille ny celleprøve hos legen. Jeg skal fortelle om deg til alle jeg møter og rope høyt over alle hustak; SJEKK DEG KVINNE!!! Sjekk alt du kan og gjør det ofte! Det er ingen andre som tar vare på deg. Du er ditt ansvar, så ta det!

Hør episode 31 av OverLivet HER  

Eller last den ned i en podcast app. Du kan også lytte direkte ved å trykke på PLAY under.

 

OverLivet kan du følge videre på Facebook og Instagram – og ikke glem å lytte til podcasten vår!

Klem Janne og Hilde

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *