Selvforherligende veldedighet

«I stedet for julegaver gir vi i år penger til en liten bortgjemt landsby i et land vi ikke vet hvor er eller kan uttale navnet på. På den måten får vi verdens aller beste samvittighet mens vi sitter og pakker opp gavene vi har fått fra alle dere andre som har hevet dere på pakkekjøret, mens vi nipper til vår svindyre Vintage Port…»

Det er så vanskelig å arrestere. Så ufattelig uhåndgripelig, men samtidig så vanvittig skinnhellig og selvforherligende at jeg blir helt kvalm. Å gi til veldedighet har plutselig blitt noe litt stygt i mine øyne. En måte å snike seg unna, la vær å ta del. Man tar et ansvar, men ikke fullt og helt. For det er jo ikke noe oppofrende i å bestille noen geiter på nett til noen vanskeligstilte i et fremmed land i en gammel bestefar sitt navn. Det er bare sjukt lettvint det!

Det som virkelig er veldedighet – er å bare ønske seg gaver til et godt formål. Ikke å gi det til andre. Det er ikke noe nobelt i å droppe julekort til venner og bekjente og heller gi pengene til et eller annet formål. Du gleder kanskje noen du ikke kjenner, men hva med dem du egentlig bryr deg om?

Den ensomme onkelen din i nord blir ikke takknemlig av en Facebook-post om din giverglede! For han er postkassa bare like tom som i går…

For julegaver og julehilsner handler ikke om oss selv. Å sende et bilde av barna er ikke skryt eller overfladisk fjas. For mange er det den eneste kontakten man har med en lett perifer slektning. Det er viten om at noen faktisk har satt seg ned og tenkt på deg. Skrevet navn og adresse på et postkort og hatt deg med seg i førjulstiden. Det er ikke alle som har en travel førjulstide med innkjøp og selskapeligheter i fleng.

For mange er julen årets ensomste tid. Og din latskap bidrar til å gjøre den enda litt tommere…

For vær helt ærlig med deg selv; det er enklere å gi bort penger til et formål enn å finne på enda en gave til bestemor. Og uansett hvordan du vrir og vender på det, så tar det forbanna mye tid å skrive 70 julekort. Selvsagt er det lettere å si fra på Face at du har gitt bort penger i stedet. Og ved første øyekast virker det både nobelt og praktisk spør du meg!

Men så kom jeg til å tenke på Onkel Jarle. Han var ikke egentlig onkelen til noen, men jeg visste godt hvem han var. Historiene om han og søsteren rørte meg langt inn i sjela, og da jeg endelig fikk møte ham, så jeg noe i øynene hans som jeg aldri vil glemme. Jeg sendte julekort til Jarle. Til han som bodde alene på ei øy i nord. Han som noen dager ikke så andre enn postmannen – om postmannen hadde post til ham. Jarle hadde aldri giftet seg. Aldri fått barn.

Og jeg vet at det årlige julekortet, med bilde av min smilende Lillemann, betød mye i en stille førjulstid.

For Jarle hadde en gave til Redd Barna bare vært enda en dag med tom postkasse. Enda en dag der verden bare foregikk utenfor vinduet hans.

Så ikke pakk inn latskapen din i godhet. Ikke prøv å fortell meg at du dropper gaver eller julekort fordi du brenner så jævlig for en god sak. Ja, tiden din er viktig før jul, men å ofre en kveld med julekortskriving har alle godt av. Vi trenger å tenke på dem vi har i livet, selv om vi ikke ser så mye til dem. Og spesielt hun som kjenner mer på ensomhet enn julestress i denne fine, rare tida…

Å gi til et viktig formål er ALDRI feil, men den viktigste gaven vi kan gi til hverandre i den verdenen vi lever i er tid og oppmerksomhet. Derfor oppfordrer vi alle til å ta en telefon til en man ikke har snakket med på en stund, eller stikke innom nabokona som bor alene, og spre litt juleglede ved hjelp av det billigste og mest verdifulle vi har – tiden vår!

Hør episode 26 av OverLivet på Apple podcast HER  Eller last den ned i en podcast app på din tlf. 

 

 

Og så ønsker vi dere alle en riktig god jul og en nydelig julefeiring – sammen!

Varme juleklemmer fra Hilde og Janne

Og DU! Hjelp oss med utfordringen vi har satt oss denne mnd da! Vi har nemlig som mål og nå 1300 følgere på facebook innen nyttår!! ♥ Gå inn å LIK siden vår her, og bli med på vår GIVEAWAY!  Vi blir så SJUUUUKT glad!!

2 kommentarer

  1. Hei Janne. Hørte podcasten på vei til jobb i dag, og det var en ting som slo meg: du har endel gode poenger angående ensomhet i julen, og en litt ekkel følelse av selvgodhet knyttet til denne typen gaver. MEN jeg synes du er veldig kategorisk på hva som er lov og ikke i julen. Du synes pakkekalender er det teiteste som finnes, jeg synes det er koselige. Du bruker masse tid på å skrive 70 julekort, det gidder ikke jeg, men jeg ville aldri funnet på å kritisere de som gjør det. Kan vi ikke være litt rause å greie med hverandre og at vi velger forskjellig? Særlig siden det er jul?

    1. Hei
      Jeg mener ikke å kritisere de som har pakkekalender, noe jeg også presiserer utallige ganger i podcasten vår. Jeg syns ikke pakkekalender er det teiteste som fins, jeg syns bare de har blitt alt for store og omfattende! Jeg kommer også helt sikkert til å gi barna mine pakkekalender en gang i verden, og jeg har fått det selv – både av mammaen min og mannen min, og med STOR glede. Så det jeg forsøker (og åpenbart ikke har lykkes helt med) er å belyse litt hva vi faktisk gjør når vi lager pakkekalendere med verdier på flere tusen kroner. Det er på ingen måte sånn alle pakkekalendere er, men når en ettåring får kalender med gaver til 150-500,- pr gave, hva får han ut av det? Og hva blir det igjen av det å glede seg til jul om man har fått en skikkelig bra gave hver dag i 24 dager?
      Det er dette jeg snakker om. At vi skaper en forventning til noe som går langt forbi det vi faktisk skal gjøre med adventskalenderen; teller ned til julaften. Når pakkene i kalenderen blir det viktigste – da mener jeg at den har mistet sin funksjon!

      Hilde og jeg har helt forskjellige tradisjoner i julen, og vi snakker varmt om begges valg – begge to. Jeg syns alle skal ta de valgene de selv vil, men jeg mener helt alvorlig at alt for mange drar pakkekalenderen alt for langt – og det mener jeg høyt om.

      Og så ønsker jeg deg en riktig god jul!
      Og en ny adventsitd med akkurat den kalenderen du ønsker å gi barna dine.

      Janne

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *